Visuelt 09 “Unlimited” Dag 2

Endelig var det igjen klart for høydepunktet for grafisk designbransjen. Visueltdagene og ikke minst visueltkonkurransen hvor vi feirer oss selv med champis og deilig Ringnes Swing.
Men før festen og feiring står to dager med faglige seminarer for tur. Her følger Kjeft a!´s inntrykk av dag 2.

Visuelt Screening II

Som gårsdagen er det en fin start på dagen å se litt animasjonsfilmer. Vi hadde egentlig ikke noen klare favoritter her, alle hadde noe fint ved seg på en egen måte. Nivået er utrolig høyt, og vi får et fint utvalg fra både reklame og kortfilmer. Vi lister opp noen av de vi husket best:

Minilogie - “Animals” av Kristofer Ström

Durex - “Condom Animaks” av Superfad

“Cat Man Do” av Simon Tofield

Henrik Hellstenius

Første foredragsholder denne dagen var en veldig engasjert figur. Det hører til sjeldenhetene at nordmenn er så fri foran en sal full av fagpersoner og gjennomfører et foredrag med en slik innlevelse som vi fikk oppleve fra Hellstenius. Dette foredraget skulle egentlig vært på torsdag, men pga at Butterfly Stroke ikke hadde anledning til å komme var det i stedet Hellstenius som skulle underholde oss. Temaet var musikk og hvordan forskjellige toner i musikken gjør at man fokuserer på de forskjellige lagene. Blant annet hørte vi en låt av Prince hvor vokalen har et veldig lavt volum ifhht melodien, men det som var interresant var at selvom vi ble bedt om å kun høre på melodien og instrumentene klarte vi ikke holde vokalen unna fokuset. Med Hellstenius som en visuell representasjon av de forskjellige lydene og toneleiene ble vi geleidet gjennom en hel verden av muligheter for hvordan man skal lytte til musikk. Vi fikk høre stykker av alt fra Beethoven til Frank Zappa via Prince. Dette var i grunn et veldig overraskende foredrag med en vinkling vi ikke hadde regnet med å få oppleve på visuelt. En flott tankevekker og døråpner inn i en ny verden.

Bluemark

Bluemark er et Tokyo-basert designstudio, med mye suksess siden Atsuki Kikuchi startet opp kontoret i 2000. Som en av studioets ansatte designere ble også tyskeren Tilmann S. Wendelstein med til Visueltdagene, og fungerte som tolk for Kikuchi. Bluemark er utvilsomt et studio som setter stolthet i håndverk, og det får de til på en glimrende måte. De som er kjent med arbeidene deres fra før av vet at de har en stor forkjærlighet for det trykte mediet, veldig synd at vi ikke har mulighet til å se de fysisk. Kundelista beveger seg i stor skala mot det kulturelle, men jobber også endel med det mer kommersielle. Prosjektet de har gjort for Aomori Museum of Art ble en stor del av presentasjonen, og det helhetlige bildet vi får fra profilen er en innertier fra start til slutt.

Typesnittet designet for profilen er fullført på en solid måte, der også endel av de illustrative elementene er laget i tilknytning til oppbygningen av fontbruken. Designet står veldig bra sammen med interiøret i museet, og vi får en fin gjennomgang av hele skiltsystemet og ideéne rundt kommunikasjonen for uttrykket. Fullført på en særdeles lekker måte, og tankene og intensjonen får virkelig kjøtt på beina når de går gjennom bildene. Prosjektet har forøvrig også mottat en rekke priser i Japan. Foredraget ble litt preget av språkproblemer, og det er forståelig at det sikkert ikke er så altfor lett å formidle et budskap for en full kinosal uten noen engelsk-kunnskaper i det hele tatt.

Men her er det arbeidene som prater for seg selv, og det vil jo alltid være en stor fordel. De beveger seg også inn i moteverden, og vi får presentert prosjekter for klesmerker som Sally Scott og Minä Perhonen. Det flotte er å se at stil nesten ikke er eksisterende i deres prosjekter, de har en unik egenskap til å forme det visuelle utifra innholdet på en god måte. Moro er det å se hvilke estetiske kvaliteter som virkelig skiller seg fra vestens syn på det visuelle, og Tilmanns ord om japans visuelle verden gir en fin introduksjon til kontrasten til det vi er vant med her hjemme i lille norge. Er du i Tokyo, dra gjerne innom det koselige kafeen de har i underetasjen fra studioet sitt. Vel vært et besøk.

Visuelt Screening III
Siste Visuelt screening var nok en godbit. Det eneste som var synd med disse screeningene var mangelen på norske bidrag. Under er noen av de videoene vi syns var mest interresante.

“Elephant Girl” - David Lobser

“Do, keep doing, do some more” - Not to scale

“Circel Squared” - Hunter Gatherer

Greg Burns / Big Active

Big Active var en av headlinerne og er et designbyrå de fleste har hørt om. Det som kanskje ikke er så kjent er at de operer mer som et agentbyrå enn tradisjonelt designbyrå. De knytter til seg unge illustratører og designere som de ønsker å vise frem for bransjen og gi en “flying start”. Dette har ført til at de har mange navn i stallen som etterhvert har blitt allemannseie. Den mest kjente er nok Jasper Goodall som har hatt inflytelse på veldig mange illustratører, men også folk som Siggi Eggertson, Parra, Genevieve Gauckler og David Foldvari. Det vi fikk se var eksempler på illustratører de har i stallen og hvordan de har blowa etter at de fikk en sjanse hos Big Active.

Veldig mye bra arbeider, men desverre mye man hadde sett før. Greg Burns er den som henter inn interresante navn til byrået og bruker store deler av sin dag på å surfe nettet på leting etter nye navn, samt forhandle med kunder. Noen interresant poenger han presenterte er hvor sårbare illustratører er ifht å overeksponere sin stil. Om man har fått eksponert seg på et kjent produkt er sjansen mindre for at man får flere oppdrag, fordi stilen da er utdatert og man må derfor hele tiden utvikle seg og klare å komme opp med nye særegenheter. Han kalte fenomenet 1-shot artists. Hadde Greg Burns sett litt mer på publikum i salen en det store lerretet, hadde det vært et flott foredrag.

Passion Pictures / Hugo Sands / SSSR
Passion Pictures er et stort produksjonsbyrå som er mest kjent for å lage dokumentarer for BBC. Men i tillegg til det gjør de også mye reklamefilm. Som regel blir de kontakt av reklamebyrer som vil ha de med på å forme et prosjekt, og ta seg av den tekniske gjennomføringen. En av deres mest kjente prosjekter er de velkjente reklamefilmene for Sony Bravia. 50 animatører stilte opp i New York for å lage “Rabbit” filmen, og ikke bare har den en veldig interresant bakhistorie den er også er flott film i seg selv.

Passion pictures jobber gjerne med uavhengige animatører og har en stall med tilknyttede fagpersoner. Til visuelt hadde de tatt med seg det norsk-japanske studioet SSSR. SSSR-trioen møttes første året på sine grafisk design studier på Central Saint Martins i London. De fant raskt en felles interresse for animasjon og etter studiene fikk de en mer eller mindre fast avtale med Lex Records for å lage musikkvideoer. Vi fikk servert en god blanding av fine historier og bra filmer.

“The Mercury Craze” - Subtle

“Zune” - Arts

Jan Wilker / Karlssonwilker INC

Siste fordragsholder gir automatisk endel forventninger, og de forventnigene klarte de å svare på. KarlssonWilker Inc er et designstudio som ligger midt på Manhattan, NY. Studioet ble startet av Hjalti Karlsson fra Island og Jan Wilker fra Tyskland, og kan vel sies å ha hatt en stor suksess siden de startet opp. Jan Wilker er en givende person, og forteller om historien til studioet på en inkluderende måte der sikkert mesteparten av salen ble interessert med en gang. De har en imponerende kundeliste, og ikke minst en imponerende mengde med gode arbeider. Blant kundene finner vi bla. Guggenheim Museum NY, New York Times Magazine, MTV, MoMA og en haug med forlag og artister. Etter endel velformulerte spøker om deres egen intern fikk vi se et prosjekt som de har gjort for MTV, samt noen bok prosjekter og platecovere. Vært å nevne er identiteten og coverne for bandet “The Vines”, et nokså heldig art by accident prosjekt som det nesten er umulig å ikke like. Det visuelle her kan jo alltids diskuteres, men idé og prosess er det virkelig lett å bli glad i.

Humoritisk sans har de, og nok et eksempel på dette er “The Spoken Portfolio”, en full studioportfolio på en kassett. Ideén er god, og vi får høre et utdrag fra portfolioen hvor de forklarer det visuelle. Ikke lett å få et helhetlig inntrykk, men det var vel heller ikke meningen med dette prosjektet.

En annen flott jobb som skilte seg ut var coveret de gjorde for Print Magazine. Nummeret hadde et tema rundt interaksjonsdesign, og løsningen de kom opp med er en fin og enkel idé. De utfordret brukeren/leseren til å tenke på magasinet som et objekt, som kan brukes på ulike måter som kan få en større interaksjon med selve innholdet i bladet.

Utfordringen lå i å få et statisk objekt til å forandres ved enkle grep, teksten på forsiden gir uttrykk for at bladet kan oppleves som noe helt annet dersom man legger det i kjøleskapet over natten. Da får man servert et kjølig og crispy magasin klar til lesning neste morgen. Om det virket slik intensjonen var er derimot usikkert, men tanken og meningen er god. Det som bemerker oss er at Jan Wilker er veldig flink til å fortelle/formidle historiene til salen, og historiene er ikke noe de har mangelvare på.

Høydepunktet var nok “KarlssonWilker VS Serbia - the Publicum Calendar Project”, et noe merkverdig prosjekt som falt i smak på mange områder. KarlssonWilker ble invitert av en kunstnergruppe ved navn Fia til å gjøre Serbias offisielle kalander, og ble invitert til Serbia uten anelse om hva som kom til å skje. I utgangspunktet skulle de drar ned dit i 12 dager, jobbe med 1 side i kalenderen hver dag, og dokumentere deres opplevelser og inntrykk. Det ble så og si også det de gjorde, men de ble møtte av mange overraskelser de umulig kan ha sett for seg. Da de kom ned ble de mottatt på flyplassen av et folkehav med mennesker, orkester og folkedans med mer. Da de kjørte inn mot byen fikk de brått se seg selv på 4×6 m reklameboards. Det var tydelig at disse to karene fra NY som var kommet hit for å lage en kalender hadde fått stjernestatus blant befolkningen. Ting tok visstnok helt av, og gutta måtte gjøre radio og tv-intervjuer, utflukter med guider 12 timer daglig, middager med høyt profilerte personer og fikk en stjernestatus som kom meget uventet. De får tid til å gjøre design og illustrasjon med kalenderen noen timer på nattestid før det bærer ut på nye turer og intervjuer, og vi får virkelig servert en gavepakke av en historie. Og Wilker forteller den bra, mye humor, og også endel om hvordan kalenderen til slutt tok fom.

Noe av det første som slo oss er en tydelig inspirasjon fra Sagmeister, mye av de samme metodene og konseptuelle ideér, (de møttes riktignok da de begge var interns hos Sagmeister). Det er ingenting negativt med det, derimot så er det heller en fryd å se designere leke seg på denne måten. KarlssonWilker kommer vi nok til å se mye mer av!
————————————————————————————————–

Takk for en svært hyggelig og inspirerende seminardager på Visuelt 09. Klapp på skulderen til prosjektleder Ida for en veldig god jobb dette året! Vi sees neste år.

Postet av Kjeft a!

[ 3C ] [ May 13, 2009 ] [ Design / Illustrasjon - Happenings/Utgivelser - Random / Annet ]