Om stemning er målet
Hove vs Roskilde - en ’stemningsanalyse’
Foto: Monika Birkeland, FVN (bøffa)
Hove-festivalen er over, og uka var begivenhetsrik. Som Kjeft a!-medlem har jeg vært så heldig å kunne slaske meg med artist-bånd og medarbeider-camp. Alle var ikke like heldige. I Dagbladet Fredag’s papirutgave åpningshelgen åpnet artikkelen med spørsmålet ”Har Norge endelig fått sitt Roskilde?” Svaret er nei, og det vil vi heller aldri få, om dette skal være en oppriktig sammenligning. En generell, restriktiv holdning var desverre pregende for festivalens stemning – og frihetsfølelsen ble overskygget av utbredt paranoia blandt ikke rent få festivaldeltagere. Plutselig var også hiphop-festen over - en vakt skrek at vi fikk komme oss vekk, nå skulle noen sove. Dette var festival – i Norsk forstand. Mindre tilbakelent, og mere på tærne.
Jeg har selv tilbrakt de 2 siste somre på Roskilde – i år tar jeg pause. Begredeligt! Festivalens generelle opplevelse er stemingsbasert. Vaktholdet utføres av lokal ungdom, politiet virker usynlige, rusmidler florerer og voldstallene forblir sjokkerende lave – hvert år. Vanskelig å forklare selv for den mest liberale. Roskilde-stemningen kan tyde på å ha en intern selvjustis blandt deltagerene, og denne er unik. Jeg tror festival-vante lesere vil gjenkjenne seg i beskrivelsen. Roskildes suksess skyldes i høy grad samholdet som fenomen.
Mediene har i løpet av uka gjort saker om narkotika på Hove, arresten var full(9 celler?) etter åpningskvelden – og til sammen skal over 30 mennesker være innbrakt for narkotikaovertredelser. Disse var alle brukere – hovedsaklig av cannabis. Håndhevelsen av regelverket var knallhard - i form av hunder, ransakelser og gjennomsøkte telt. Norske og Danske lover er samsvarende i henhold til rusmidler, men fortolkes forskjellig.
Foto: Monika Birkeland, FVN (bøffa)
Mange kan oppfatte dette som kritikk mot Hove, noe som ikke er intensjonen. Denne svært så nyfødte festivalens gjennomførelse skal berømmes på mange områder, og det virker som man lærer noe per år. Hove-festivalen har en unik beliggenhet, et fantastisk område med strender Roskilde kan drømme om. Publikumet kan virke noe yngre, men er minst like engasjert. Artistmessig står Hove heller ikke tilbake for noe. Alle forutsetninger for å lage tidenes festival ligger til rette, det som gjenstår er en holdningsprosess som kan bli langt verre å snu. Frihetsfølelsen mange nordmenn forbinder med Roskilde er kanskje nettopp følelsen av det liberale Danmark. Desverre har Hove lite å by på i denne sammenheng.
Å kombinere strenge restriksjoner med festivalsteming er et umulig prosjekt – men det er typisk Norsk å gi det et forsøk.
Postet av Jon
June 30th, 2008 at 20:57
nuff said.
July 2nd, 2008 at 2:45
veldig enig. itillegg ligge hove på et mongo prisnivå. 70 kr burgern er rå stil.
July 2nd, 2008 at 9:06
Enige i noen av punktene til Reynolds, men angående priser så må vi bare innse at Hove ligger i Norge - og i Norge er prisnivået generelt høyere enn resten av landene i Skandinavia. Burgeren, for eksempel, er ikke noe særlig dyrere på Hove festivalen enn på den lokale burgersjappa. En jævla BigMac koster jo 65spenn (ellerno) - da kan man ikke klage på 70spenn for en digg økologisk burger.
Derimot lider Hove fortsatt av (litt for) mange ‘fødselskomplikasjoner’, men det blir sikkert bedre neste år. Det er en hel masse jeg kunne klagd over (kalde dusjer over hele jævla øya, én fuckings minibank f.eks), men jeg velger heller å se på det positive med Hove; bra booking, uslåelig lokasjon med vakre strender, skog og gress, masse hyggelige folk, variert mattilbud, herlige Flekken og ikke minst et stort og bredt kulturtilbud - være seg musikk, kunst, film eller en salig blanding av det hele.
Alt i alt hadde jeg en toppers uke, selvom det selvfølgelig merkes på lommeboka. But there’s no thing as free fun, som dem sier…