Hove oppsummering

Festivalliv er slitsomt. Så her kommer enda en Hovepost litt for sent. Man kan jo se på det som en slags oppsummering fra didriksens side. Personlig var min festivalopplevelse preget av mye middelmådeige konserter uten de helt store høydepunktene. Man kan jo velge å skylde på min innsats, men jeg velger å ikke gjøre det. Jeg gjorde jo så godt jeg kunne.


Som det er blitt gjenntatt til det kjedsommelige startet festivalen for mitt vedkommende med en etterlengtet konsert med Jay-Z. Konserten var fin, fin den. Mye som også skyldes min meget stigende form. Nærmest perfekt timing fra min side. Men når jeg tenker over det kunne setlisten gjerne vært justert litt på. Intet fra første-albumet var å oppspore, og da han avsluttet med Linkin Park-versjonen av Encore, begynte jeg å lure. Selvom formen var på topp. Uansett er mannen en bauta på scenen (og selvsagt på plate) og kler både bandet og den store scenen veldig godt.

Dagen etter hadde jeg gledet med veldig til MGMT, etterom debuten deres Oracular Spectacular er muligens årets beste utgivelse. Hvertfall den mest interresante.
Konserten var jo fin nok. Men ikke noe mer. Sistelåta, og kanskje årets låt Kids ble i det minste et morsomt tilfelle. Jeg tror de tar endel dop.

Beck hadde jeg også gledet meg endel til. Selvom jeg har sett han to ganger før. Stakkars han er så syk. Slik en lei muskelsykdom, sies det. Det er virkelig trist å se. Han har visnet helt. Helt apatisk i uttrykket. Men all respekt for å dra på tur med det som er igjen. Dessuten har han byttet ut hele bandet, noe som var veldig merkbart på soundet. Nesten alle de gamle låtene var innpakket ny sound som matcher den nye skiva, som er produsert av geniet Danger Mouse. Den første singelen er hvertfall veldig fin. Men konserten var sådær.

En konsert jeg hadde et lite håp om at skulle bli årets opplevelse var Neon Neon. De hadde det meste tilrettelagt. Sen konsertstart i teltet og en knippe riktig så heite og live-vennlige låter. Også var de ikke et vanlig rockeband som står og ser på skoene sine. De (og vi) ble ganske overrasket da det nesten ikke var en kjeft å se i sagfliser i det de skulle begynne. De drøyde litt, og folk kom heldigvis etterhvert. Men engasjementet var ikke så mye å se. Bortsett fra kjukken på gjeste-vokal og keyboard. Han reddet hele showet, så vi fikk det jo litt moro.


Den beste konserten vil jeg nok påstå var Vampire Weekend. Virkelig bra var det. Topp stemning og topp entusiasme. Det skal ikke så mye mer til.
Du… Jeg orker ikke skrive så mye om konsertene jeg.. Håper det er greit. Jeg viser noen halvdårlige bilder isteden. De sier mer en 1000 ord.






Alle visste at det var Kjeft A!-bua og pingis som gjalt på dagtid.


Så kult at selv bloggerne blir blogga.

Og kidsa koste seg glugg ihjæl.

Takk for alt, Hove!
Sees om et år…

PS! Vi har samlet mer Hovestoff her.

[ 7C ] [ July 1, 2008 ] [ Bilder / Reportasjer - Fotografi - Happenings/Utgivelser - Musikk ]