det er synd å si det, men det meste, alt faktisk, var ganske støgt, lite nyskapende og bare eksempler på at graffscena i oslo suger.

sopere å tagge på biler !

overføre en uting til Norge, jhipii vi er så urbane og gærne vi tagger på bilen til folk.
forbanna sopere. Resten: var endel feite ting.artig med den ene ALL piecen som også ser ut som en FLC piece.

digga posten jeg.
oslo sin graffscene er kul på den måten at den er den skittneste i skandinavia synns nå jeg da.
og vans og trucks ser mye kulere ut med by-tatoveringer spør du meg.
mere tagging!

Taggingen provoserer meg ikke noe særlig. Reklame på trikken irriterer meg jævlig mye mer.

Litt dårlig stil å tagge bilene til folk, men er man bikkje så har man jo behov for å pisse på stolper.

Graffiti er i all hovedsak dritkjedelig og fantastisk lite kreativt. En sjelden gang er det teknisk bra gjennomført, men at det skal være nok blir som å påstå at Vebjørn Sand er en interessant kunstner.

norge har sine pionerer innen nyskapende/innovativ graffiti. Det er bare så veldig få som legger merke til dem.

Det er helt kosher å tagge på varebiler.

ta toget mot stavanger, flere piecer og tags er ganske bra langs linja sandnes - stavanger. Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om graffiti og stopper sjeldent opp foran piecer i Oslo. Det er noe annet utenfor hovedstaden. fo’sho.

…og drit i å tagge biler. Low.

Digg post! Men syns det er kjipt at mange innen graff i Norge i dag bevisst kjører kvalitet eller kvantitet, i stedet for å prøve å kombinere de to…

Dette var bare kjipt.
Ikke en inspirerende strek eller komposisjon.

Vis meg heller noen fete piecer.

..og ligg unna privatfolks biler…

Nydelig post!!

Dette kler Oslo!
En grusom by med noen fine piecer..
Syntes nå du fant sjarmen bra!

Graffiti var det nå i allefall!

Å når det kommer til biler!!

Så er vel ett butikk vindu(om ikke det er Rema 1000 eller no annet) like privat som en vare vogn..

Jeg tagger riktig nok ikke biler, men bor man i en stor by hvor ALLE gjør som man vil…

09 11 2008!!

Tagging is behavior used by animals to identify their territory.

Most commonly, this is scent marking, accomplished by depositing strong-smelling chemicals such as urine at prominent locations within the territory.

Not only does the marking communicate to others of the same species, but it is also noted by prey species and avoided. For example felids such as leopards and jaguars mark by rubbing themselves against vegetation.

Some prosimians, such as the Red-bellied Lemur, also use scent marking to establish a territory. Many ungulates, for example the Blue Wildebeest, use scent marking from two glands, the preorbital gland and a scent gland in the hoof.

Piss i vei bikkjer.

Tagger du på et hus så kan du ikke kritisere noen som tagger på en varebil og tagger du på en varebil så kan du ikke kritisere noen som tagger på volvoen til morra di.

Såpass må du forstå.

Oi stod det tagging? Det skulle være Territorial marking på det Wikipedia sitatet. Jaja, det blir jo det samme.

Noen som gidder å tagge ned volvoen til mora til kritiker?

gaffiti er som kunst, en eletistisk greie. setter du deg ikke inn i det forstår du det ikke! sjekk ut gardars utst på standard (eller posten om den her på kjefta). ikke påstå at du skjønner den, og om du gjør det, ikke kom her å påstå at du ikke har satt deg inn i “det” (les samtidskunst/gardars arbeider). ikke engang forsøk å påstå at du har satt deg inn i graff kritiker, og alle dere andre her som slenger dritt!!!
tænks
og ps, LENGE LEVE GRAFFITI FOR Å GJØRE EN KJEDELIG BY TIL ET SPENNENDE OG GLEDELIG STED Å BO.

Fresh post. Mye kule tags.

Jeg liker tags best.

Noe av det dummeste jeg hører er folk som drar “detta gjorde jeg før du ble tørr bakom øra gutten min” linen, men til info så tægga jeg hip hop don´t stop bakpå strømhuset i nabolaget sånn ca. en time etter jeg var kommet ut av kinomørket etter å ha sett Beatstreet på kino. Tror faen den står der fortsatt nå 23-24 år senere.

Siden midt på 80tallet har jeg, med et halvt øye, fulgt graffiti-scenen og jeg har til gode å bli imponert over annet en tekniske ferdigheter og noen ytterst få tilfeller av kreativitet. I mine øyne er grafitti en av de mest stagnerte kunstformene som utøves idag. Kreativiteten eksploderte på 70-80tallet, men så har det gått mye innen faste rammer. Må vel presisere at det finnes unntak, men de er, meg bekjent, ytterst få.

Tagger kan jeg innimellom finne glede i da de av og til har en strek/håndføring, nakenhet og råhet som jeg har sansen for. Men dette forandrer ikke på psykologien bak tagging, som jeg bestemt mener ligger i menneskets behov for å sette sitt spor på sine omgivelser. Som bikkjer som pisser på et hjørne.

Som jeg skrev lenger oppe i debatten så foretrekker jeg tagger fremfor reklameplakater på trikken, men jeg synes det blir dobbeltmoralsk av taggere å ha en slags kodeks der tagging på folks hus er ok, men på folks biler er galt. At man etablere en kodeks mot å stikke ned folk med kniv synes jeg kan være på sin plass.

Personlig ville jeg helst hatt rene flater frie for reklame og tagging. Aller helst ville jeg selv hatt større kontroll over mitt visuelle rom. Men jeg er ikke så naiv at jeg kjemper for dette. Noen mennesker har et jævlig stort behov for å påtvinge sin signatur eller brand på meg, sånn er det.

Når det gjelder Einarssons arbeider på Standard så snakker vi spiss og poengtert kunst. Fyllt til randen med referanser, men strippet og kvesset ned til essensen. Dette er skarpt og presist. I motsetning til graffitiens enkle, forføreriske tiltalenhet (en kvalitet den deler med fiduskunsten og annen pynt) er dette en form som krever noe av tilskueren. Den byr på motstand og friksjon.

Om jeg forstår den uten å ha satt meg inn i den kan jeg ikke påstå, jeg har vel tilegnet meg nok referanser innen etterkrigstidens rebelske amerikanske avantgarde og actionpainting til å dekode den rimelig greit. Jeg kunne ha fortalt deg mer om den, men som du selv sier så er det anmeldelse på kunstkritikk.no samt omtale på Standard sine sider.

Som en slags konklusjon på en alt for lang comment vil jeg vel si at når en nettside slik som kjefta poster mer eller mindre velfunderte saker og synspunkter og i tillegg har et debattfelt som inviterer til bruk, så synes jeg det må være rom for frisk meningsutveksling.

Og når folk tvinger seg inn i mine visuelle rom med sine signaturer og merkevarer så forbeholder jeg meg retten til å reflektere over deres motivasjon og kritisere deres gjennomførelse.

Å helvete så lang den ble. Jævlig sannsynlig at noen gidder lese den.

jeg gadd;)

godt innlegg, kritiker.

Det er så mye jævlig dårlig graff i Oslo for tida at jeg spyr. Så mye toy-tags har det aldri vært.

Det aller aller verste av det verste, det mest toy av toy, er representert på bilde 5. PTR. Noe så patetisk, noe så toy. En milliard toy-tags er dratt i lille Oslo by på få år, uten at noen i den gjengen klarer å komme lenger enn de jævligste toy streker byen noensinne har sett.

Rekrutteringen er høy i stille sidegater og fredelige parker på vestkanten. Har du nyinnkjøpt tusj med fancy Montana design, og kan finne på minst 10 egne writernavn (bytt gjerne med nye navn annenhver dag), -da er du med. Start gjerne med å bombe t-bane med en gang, flest mulig folk bør få se hvor jævlig dårlig tags kan se ut. Følg opp med hardcore tagging av privatbiler, varebiler og privathus. - og riktig; ikke glem trærne på Sognsvann, eller panteautomaten på Rimi.

Det er selfølgelig kunst alt sammen, hvorfor skjønner ikke mammen i gata det?? Er ikke de årlige graff-dokumentarene laget av toys og kamerater i 8 klasse overbevisende nok? Oslos graff scene er spennende! Mye fett azz.

PS. Fuck sporveien a’

Før kjefta ble rockstars var disse postene bare fett og kult, etter at Joe Random startet å lese bloggen er poster som dette bare kjipt og støggt.

rar overgang på veldig kort tid, synes jeg.

yanke:
det er jo også bra og få inn mere varierende tilbakemeldinger på tagging og andre meninger og innspill.

og med kjefta synns jeg også det er veldig bra at selv om de har blitt “rockstars”
men fortsatt poster posts med tagging og visuell komunikasjon i byrommet.

kritiker:
moralsk sett kan man da støtte akkurat hva man føler er moralsk riktig.
jeg synes det er mere moralsk riktig og tagge en varebil som brukes til jobb-sammenheng synlig som grønnsaks-vans til gønnthandlere,leveringsbiler,firmabiler etc.

kontra volvo`n til mamma.
akkurat som jeg synns det er mere moralsk riktig og tagge statlige,komune og firmaeide bygninger kontra private.

om det er en bil,togvogn,vegg eller et gjerde så er det også helt samma faen spør du meg.(altså poenget er om det er privat eller ikke.ikke hvilken gjentstand som får spraymaling på seg)

Når Tyrkern borti gata mi får tagga ned grønnsaks-hiacen sin gang på gang så synes jeg synd på karen. Ikke så lett å få hjula til å gå rundt i denne byen. Når man i tillegg våkner opp til nedtagga bil så kan jeg forstå at han blir deprimert.

Mora mi har sikkert mer spenn enn ham. Volvoen er ivertfall jævlig mye dyrere.

Forøvrig enig i din vurdering av moral. Den blir individuell.

jeg ser veldig godt hva du mener.
men det er også et faktum at taggere ikke er en person med en egen moral.
de har en slags kollektiv moral på hva som er rett og galt.men den er jo ikke enestående og lik for alle.
og spessielt kanskje grønnthandler tyrkerne er mest utsatt pga. beligenhet og at bilene kjører mye igjenom byrommet så det blir enkel “reklame”.
og økonomien at de som oftest ikke har råa til å ta det bort spiller vell også en bi-rolle til at dette blir et økende problem.

jeg sier ikke dette er moralsk riktig.men det er nå sånn det nå er.

mitt tips til å bidra til et bedre tilbud til disse grønthandlerne som man ser økende i store byer er at de rett å slett for noen til å lage piecer på dem istede.
hvis man ønsker det istede.

det er litt det samme som jeg tenker rundt nulltoleranse også.Kommunen lukker øynene på at graffiti eksisterer og tolerer det ikke.derfor florerer det med ting som for almenheten vil se mere grisete og søpplete ut.
istedenfor å bruke de ressurser man han har med kreative mennesker som vil utfolde seg i det offentlige.

altså valget med rene flater er litt naivt å se for seg.valget er mere tags eller lovligjobber.eller konstant vasking

kjapt skrevet og slurvete dette men..håper dere ser tegninga

Mår det offentlige har kjørt ‘krig’ mot graffiti i Oslo siden 2000 er det ikke så rart at intern justis svekkes og moralen blandt utøverne endres.. kvantitet er viktigst og stadig flere flater regnes som akseptert. Det er stort sett synd, men jeg syns det er flott om det diskuteres mer.

En by får den graffitien den fortjener, sa Høigård.

Til Yanke:
Hvis kriteriet for at Kjefta skal være en kul blogg er at alt som postes bare skal møtes med fett og kult. Eller som i Postenlogo-debatten, støgt og jævlig så kan jeg som representant for Joe Random skjønne at jeg er på feil sted.

Til Erland:
Polariseringen i taggedebatten der man enten er for, og dermed mener at alt er kult og fett, eller man er imot og dermed mener at alt er stygt og herverk, mener jeg er ødeleggende for den kreative utviklingen av kunstformen.

Innlegget mitt tidligere fremsto kanskje som noe negativt til tagging, men jeg er mest negativ til den manglende kreativiteten og den lave kvaliteten på taggingen (og graffitien). Tagging er, i likehet med internettet, kommet for å bli. Min målsetning er at den skal gi meg minst mulig irritasjon og mest mulig glede i hverdagen.

En diskusjon om hva som er bra og hvorfor det er det, satt opp mot hva som er dårlig og hvorfor det er det, ville sannsynligvis ført til økt kvalitet og et lystigere bybilde.

Nå må jeg legge til at jeg har funnet endel fine tagger/gateuttrykk på Kjefta så helt håpløst er det ikke.

Til Jonathan:
Jeg gikk bak ei dame nedover Markveien her forrige dagen og hun pakka opp en pakke sigg. Plasten på pakken slengte hun bare over skuldra. Det provoserer meg uendelig mye mer enn at jeg ikke kan lese navneskiltet på ringeklokka mi pga. tagging.

Jeg synes ikke at kommunen skal bruke penger på å rydde opp etter folk. Hverken siggpapiret, sneipene, engangsgrillene, kebabrester eller taggingen. Vi bør leve i de omgivelsene vi skaper for oss selv.

Moral er et dynamisk, tøyelig begrep. Enhver har en tendens til å strekke den til sin fordel.

En av kriteriene som skal til for at Kjeft a! skal bli en kul blogg er diskusjoner som denne hvor det friskt utveksles ulike meninger og kommentarene holdes på et saklig nivå. Mye mer givende enn “fett og kult” og “stygt og kjipt”. Godt jobba av de fleste her. Mange interessante meninger.

Jeg synes egentlig det er på høy tid å gravlegge denne merkelige ideen om at det ikke er lov å tagge på kirker og moskeer. Forøvrig var det en ganske fin post.

Kritiker:

Du sier du har fulgt graffiti scena i Oslo siden midten av åttitallet, og at du nesten utelukkende har latt deg imponere av tekniske ferdigheter og ikke kreativitet. Det er selvfølgelig smak og behag, men jeg har lyst til å nevne noen graffiti malere som for meg motbeviser det du sier, og som i tillegg har særdeles gode tekniske ferdigheter. Vet ikke om du kjenner til disse, men sjekk ut stilen til Ridder, Skog og Ph gutta i dag kontra hvordan den så ut på tidlig/midten av nitti tallet. Spør du meg viser disse stor fremgang på det kreative feltet. Og disse er ment som et eksempel, og står ikke alene om dette.

Ang egenkontroll over det visuelle i det offentlige rom er jeg helt enig i at det ville vært et pluss å ha mer av det. For min del blir jeg sliten av all reklamen som skriker mot meg over alt hvor jeg går i byen. Og som søren meg popper opp på både teve, i radio, i avisene, bladene jeg leser, foran døra mi, i form av motorsykler med tilhenger og påmonterte plakater i byen osv.
Her ser jeg for min del på graffiti som et friskt pust i en ellers (veit dette argumentet er litt klamt) kapitalstyrt visuell virkelighet. Det lever å beveger seg uavhengig av penger og blomstrer opp og visner fra år til år. Noen kommer til, andre dør. Denne vitaliteten er med på å gjøre graffiti til en utrolig spennende utrykksform. Aldri blir en bytur kjedelig. Jeg blir selvfølgelig drittirritert over tagging på enkelte ”ikke steder” (slik jeg ser det), men som Jonathan sa: ”det er et faktum at taggere ikke er en person med en egen moral”, dessverre? Spør du er også dette en av de tingene som gjør denne utrykksformen så interessant. Og jeg mener at om du velger å bo i en by, så velger du også å ta med deg et par andre ting i posen. Som for eksempel graffiti, eksos, biler og roping i gatene fredag og lørdag (satt litt på spissen). Men som nevnt tidligere, ”En by får den graffitien den fortjener”- Cecilie Høigård.

Jeg mener ikke med dette at man ikke skal jobbe for/imot ting man mener er bra/dårlig, rett eller galt. Det gjør jeg selv, og det håper jeg alle andre også gjør. Er det en holdning jeg er redd for, og som jeg syntes jeg ser sprer seg blant både voksne og ungdom i dag er det ”jeg kan ikke gjøre noen forskjell” holdninga.

Til det du skriver om Gardar så er jeg for så vidt enig i det, men jeg er uenig i slutten om at graffiti mangler motstand, friksjon og er blottet for referanser. På slutten av nittitallet, starten av to tusen tallet så man klare referanser (om man kan kalle det det, for det som kalles referanser i kunst blir jo dessverre ofte sett på som biting i graffiti) fra Sverige i Norsk graffiti. Mange lot seg inspirere av våre naboer Nug, Que, Uzi og Ikaros for å nevne noen. På midten av åttitallet var Nederland et stort referansepunkt (jamfør intervju med Siggy (tror jeg) i Gategallerier). Når det gjelder friksjon og motstand ser jeg hva du mener om du sammenligner med Gardar, en person ned 9 års utdannelse på baken. Om du derimot ser på og sammenligner graffiti med andre visuelle utrykk så syntes jeg både den har motstand og friksjon. Rent visuelt i form av farger, bokstavforståelse og teknikk. Men også i valg av ”spott”, komposisjon i forhold til valget av ”spott”, valg av teknikk tilpasset tidsrammen det kan males i, røffhet og trashestetikk (som du også finner i andre kunstneriske utrykk).

Å si at du har tilegnet deg nok referanser innen etterkrigstidens rebelske amerikanske avantgarde og actionpainting til å dekode graffiti rimelig greit syntes jeg blir litt tynt. Hvilke linjer der det du vil dra her, og hvilke koder er det du har knukket? Vil gjerne ha det utdypet.

Når det gjelder polariseringen i taggedebatten er jeg helt enig i at det ofte blir litt sort hvitt, og at et litt bredere spekter hadde vært fint.

Tilslutt vil jeg si meg enig i at det er flott med et rom for frisk meningsutveksling. Samtidig som jeg vil legge til at jeg er enig i at du har den fulle rett til å reflektere over graffiti malerenes motivasjon og kritisere graffitiens gjennomrørelse.

I mean, everyday I see my name, and I say ‘yeah, you know it. I was there, I bombed it’. Its for me, its not for nobody else to see. I dont care about nobody else seeing it, or the fact that they can read it or not. Its for me and other graffiti writers, that we can read it.